[Lyrics by Rune Bjelland]
[Music by Gerhard Storesund]
Min søkens hjemmel
Mitt sorte hjertes savn
er kommet til en ende
Mitt øye har funnet
Mitt nordre dunkle dyp
En lang tids vandring er omme
her ved de sorte sjøers land
vil mitt sinn bebo
De eldste skoger er lagt meg bak
Deres langstrakte skygge legger seg
Som det dype teppe det er over meg
Og skjuler meg og min sjel
Her ved de dystre sjøers rike
Hvor det hinsidig mørke rår
Som jeg synker ned i det sorte gap
Gir de frosne dyp meg sitt kalde kjærtegn
Det hinsidiges mørke haller hilser meg med sitt silkesorte
Det slukker omsider mitt legems glør , som bor langt her inne
i mitt sorte hjertes slør.
Det gamle riket jeg nå har funnet
Min tilfredsstillelse er dyp
En gyllensvart stjernehimmel åpenbarer seg
for mine stålblå øyne
Men jeg skjønner nå at alt hva jeg må er tilbake
Til de dype sjøers land
[English translation:]
The Land Of The Black Lakes
The heaven of my search
The loss of my black heart
Has reached an end
My eye has found
My northern dark depth
A long time wandering is over
Here, in the land of the black lakes
My soul will live...
The oldest forests are far behind me
Their long shadows lay down
As the deep carpet it's over me
Hiding me and my soul
Here in the land of the gloomy lakes
Where the beyond darkness rules
As I'm sinking down into the black gap
The frozen depths give me their cold caress.
The beyond darkness' halls hail me with their silk black
It finally stops the sparks of my body, that live in here.
In my black heart.
The old kingdom, I've now found it
My satisfaction is deep.
A golden black starry sky makes itself visible.
To my steel blue eyes
But now I understand, that everything I have to, is to get back.
To the land of the deep lakes.