Kari Rueslatten - Skogens Kjole

[The forest's gown]

Jeg vevde i stillhet og jeg vevde i sang
i mitt hus der langt mot nord
Med en hage av villskap og berusende klang
spant jeg mine ord

Jeg lyttet til vinden og jeg forte min trad,

med en nal fra regnbuens hand
Og til sist nar jeg stod der med kjolen pa,
ble jeg loftet av skogens and
Og kommer du ut forbi mitt hus engang
Skal du hore at jeg synger din sang
Og du vet du har et sted du kan ga
Nar du har skogens kjole pa

Jeg b?rer min kjole med stolthet og fryd,
da kjenner jeg at jeg er fri
Og nar jeg lytter til regndrapers lyd,
onsker jeg det var vi
Som danset av glede der ute i det bla,
selv om regnet oste ned
Vi er en av samme med skogens kjole pa,
og det tror jeg alle kan se