Alle har vel drømmar
om å setta seil,
kryssa hav og strømmar
med aent enn ein mail,
ri den kvite båre,
- vind og salt i håret -,
bare ta av gårde,
aldri styra feil.
Her e nok ein sang om havet
nok ein sjømann har gått i stå,
nok ein sang om morild og ravet
og om bølgene di blå.
Alle har vel drømmar
om å slå seg fri,
kasta stramme tømmar,
glømma hus og him og hi.
Heller stå ved roret
sånn som Sinbad gjorde,
ikkje gå fra borde
før det legges bi.